I dag kom betalingsoversikten for studielånet. Jeg trøster meg selv med å scanne bilder som minner meg om hvordan det var å være barn. Den gang da bekymringer handlet om andre ting enn studie- og boliglån. Fortsatt vet jeg ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Heldigvis har jeg begynt å blogge, det er jo helt gratis.

(Det øverste bildet er fra boken Fantasi og Nostalgi, i norsk utgave av Kiki Sørum, utgitt Gyldendal Norsk Forlag i 1989, da var jeg to år. Det nederste er fra Bonytts bok Gjør det selv 1, utgitt i i 1970. Da var jeg ikke påtenkt enda. )

Et dukkehjem. Som barn var jeg som de fleste andre småjenter. Jeg elsket barbie, dukker, prinsesser og ballerinaer og jeg ønsket meg tynne knær og bølgete blondt hår. Samtidig som det satt en liten faen på skuldren og ønsket at jeg hadde rødt krøllete hår, selebukser og kunne banke opp de kjipe guttene. Sånn føler jeg meg enda. I det ene øyeblikket ønsker jeg meg små nipsfigurer, blondegardiner og blomstrete sengetepper. Det neste kjøper jeg heller vaser i keramikk og jordfargede puter i stritt stoff. Fordi det gjør at jeg føler meg litt tøffere. Og fordi jeg trenger et godt sted å komme hjem når jeg har vært ute å møtt kjipe folk.

(Bildene er scannet fra boken Decorating with flowers, utgitt av Albany Books i 1979.  )

 Disse bildene er scannet fra boken Trivsel med stueplanter, utgitt av Hjemmets bokforlag i 1980. Jeg er ikke særlig flink med blomster (balkongprosjektet i sommer var en regelrett katastrofe), men jeg har sansen for tørre grønne planter. Jo flere jo bedre. Og tørrere, jo triveligere. Det har jeg alltid sagt. Hvis du lurer på hva jeg mener anbefaler jeg på det sterkeste å trykke på denne linken, det vakreste og mest gjennomførte plante-interiøret jeg vet om.

Det er ikke i interiørblogger og blader jeg finner mest inspirasjon. Som oftest er det helt andre ting som skal til for å gjøre meg glad og inspirert, som disse bildene fra boken Forming i Farger utgitt av Schibsted i 1973. Forøvrig har jeg kjøpt noen nye interiøblader som jeg skal lese når jeg klarer å løsrive meg fra internettet. Og boken jeg leser.