Honolaya

Farmor må ha følt seg rik, den dagen hun sa jatakk til Kåre med de lange beina og flyttet med han til det store huset med seks viduer mot veien. Ikke mindre enn to stuer og fem soverom fikk hun å styre over, og kvistloft og kjeller og fjøs og spisskammers og hage og snekkerbod.

Huset var rommelig, men ingen steder ble det innredet overdådig, skrikende eller tyngdene mørkt. Lyst, lett og nøytralt i hvert eneste rom. Svale nyanser av hvitt, grått, grønt og blått. Men plutselig et deilig avbrekk, i form av en rød trapp.

Dette huset er et sånt sted hvor man sover godt om natta, og når man våkner av seg selv om morgenen er det til lydene av vann; regn, hav og bekk. Og for enda en generasjon står støvlene klare i gangen. Mitt favorittsted.