Monday 31 October 2011




En leilighet som denne er den perfekte kulisse for skuespillet jeg ser for meg at jeg skal spille når jeg blir pensjonist om noenogfemti år. Det skal være brunt, ha en eim av sherry og tobakk, og i hagen skal en snurt hannkatt med fillete ører regjere. Her skal jeg lese bøker med forstørrelsesglass og spise ostesmørbrød i mikroen.

3 comments:

  1. Det er stilig å se for seg andres (og eget) liv i interiøret. Fantasien traver ivei og jeg kan levende forestille meg hvem som har bodd her.
    Det er stor forskjell på "ekte retro" og det vi kaller retro i dag. Det har ikke mye med hverandre å gjøre når en ser de strigla hvite hjemmene i dag med det ene sjarmerene rosa retro vatteppet liggende over sofalenet (jeg har ett selv). Men hver tid har sin sjarm.

    ReplyDelete
  2. Jeg er så utrolig enig med deg. Retro er fint det, jeg liker jo gamle ting, men det som er aller mest spennende er å virkelig sette seg inn i hvordan folk har levd og bodd i forskjellige tider. Norsk folkemuseum er mitt favorittsted, har du vært i bygården der?

    ReplyDelete
  3. Ja, bygården har jeg vært i flere ganger. Jeg er et barn av 70-tallet, og jeg kjenner igjen både sengetepper og dukkehus som jeg selv hadde på den tiden. Å kjenne seg igjen i interiøret gir på en måte en slags tilhørighetsfølelse, å ha vært en del av noe. En tid, en stemning.

    ReplyDelete